Av Johan Nygaard

Parallelt med finanskrisen retter statsviterne og pressen nå et skarpt fokus på det demokratisk betenkelige i den rollen konsulentfirmaet ECON, -med statsminister Jens Stoltenberg, DnB Nor-direktør Rune Bjerke og utenriksminister Jonas Gahr Støre som tidligere styreledere-, har kommet til å spille i planleggingen og gjennomføringen av alle målstyrings- og privatiseringsreformene som følger av EØS avtalen. I en fersk rapport bestilt av NHO anbefaler ECON offentlig forvaltning å sette mer av saksbehandlingen ut på anbud til private utredere som ECON.

Dagens direktør i DnB Nor, tidligere styreleder i ECON, Rune Bjerke, ble i sin tid direktør i Hafslund Energi da Stoltenberg privatiserte kraftmarkedet. Hafslund regnes av mange fremdeles som en kynisk versting i dette forbrukerfiendtlige markedet som hvert år overfører flerfoldige jordbruksoppgjør fra fellesskapet til overstatlige finansielle eiere.

I følge informasjonsgrunnlaget for Stortingets tilslutning ble ikke hjemfall av vannkraftressursene berørt av EØS avtalen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre var i sin tid som statssekretær for Gro Harlem Brundtland en helt sentral medansvarlig for dette informasjonsgrunnlaget til Stortinget. Henrik Bull og Amund Utne var regjeringens rådgivere under EØS forhandlingene i 1992. I sine roller som henholdsvis dommer ved EFTA domstolen og leder av ESA i dag, har Bull og Utne felt kjennelser, bl.a. om hjemfall, som innebærer at Støre var med på å føre Stortinget bak lyset ved inngåelsen av EØS avtalen.
I mellomtiden har altså Støre vært styreleder i ECON.

Akkurat som EU domstolen, nekter dommerne ved EFTA domstolen å oppgi sine biinntekter. Det realistiske og ansvarlige er derfor å gå ut i fra at disse embetsmennene og rettsinstitusjonene er korrupte. Derfor har da også revisjonen nektet å godkjenne EFTA domstolens regnskaper de siste fem årene. Men etter at den antakeligvis korrupte EFTA domstolen overrasket Stoltenberg i saken om hjemfall, overkjørte Støre i rollen som utenriksminister prompte revisor, og godkjente alle regnskapene med tilbakevirkende kraft. Da ble ESA og EFTA domstolen straks mer medgjørlige med hensyn til å finne ”skjønnsmessige ordninger” i forhold til loven både når det gjelder hjemfall og statsstøtte til C02 fangst.

Det er opplysende og illustrerende at disse korrupsjonsliknende forholdene oppstod umiddelbart i grensesnittet mellom Norge og EU med EØS avtalen. Utenfor EØS og EU er det ikke nødvendig å kjøpslå med loven i antakeligvis korrupte rettsinstanser for å redde miljøet. Utenfor EØS er vi ikke forpliktet til å føre en demoraliserende og antisosial anbudspolitikk som underminerer faglige verdier og sosiale rettigheter, og undergraver lokalt næringsliv og lokalt eierskap.

DnB Nor under tidligere styreformann i ECON, Rune Bjerkes ledelse, fremstår i det norske markedet som en pådriver og kynisk versting i de fikse finansielle narrespillene som følger helt naturlig av den overstatlige målstyringsideologien. Bankklagenemnda har fastslått at DnB Nor har pushet nettopp den typen ”strukturerte produkter” som medvirket til den globale finanskrisen, i strid med loven.
Det er videre konstatert at DnB Nor satt på innsideinformasjon fra Norges Bank og Statsministerens Kontor da de solgte unna statsobligasjoner i første fase av finanskrisen. DnB Nor som juridisk person vil selvfølgelig bli dømt for dette, selv om de interne ansvarsforholdene ikke skulle la seg avklare, slik at siktelsen mot de to ansatte blir lagt til side.
Allikevel blir tidligere styreleder i ECON, Rune Bjerke, sittende som direktør i DnB Nor og nekter blankt å godta bankklagenemndas konklusjoner og motarbeider frekt økokrims innsyn.

Tidligere styreleder i ECON, statsminister Jens Stoltenberg, godtar heller ikke Sivilombudsmannens pålegg i samme sak, og nekter økokrim innsyn i Bjerkes utvekslinger med Statsministerens Kontor i forbindelse med finanskrisen. Da er det i følge Grunnloven bare Høyesterett som kan irettesette vår arrogante Statsminister.

Men nå er det uansett folket og pressens ansvar å sørge for at Bjerke og Stoltenberg allikevel må betale en høy pris for dette respektløse hovmodet. I Norge skal vi ikke finne oss i at Statsministeren og direktøren i landets viktigste bank samarbeider på en lyssky og korrupsjonsliknende måte. Vi har av flere gode grunner plikt til å stille spørsmålstegn ved denne klikkens lojalitet overfor eierne.

Den overstatlige målstyringsideologien, mål- og resultatstyring eller MBO (Management by Objectives), -med sine forutsigbare korrupsjonsskandaler, vanvittige lederlønninger og konsulenthonorarer, kursdrivende bonusordninger, opsjoner og fallskjermer, overdrevne internfaktureringer og primitive ”straff og belønning” ledelsesstrategier-, virker selvfølgelig demotiverende på medarbeiderne og ungdommen i hele samfunnet. Fremstående faglige tillitsvalgte leverer stadig sterkere vitnesbyrd om dette.

Demoraliseringen skjer ovenifra i målstyrte systemer. Finanskrisen overeksponerer dette. Men målstyringskoryfeenes ideologiske blindhet kjenner fortsatt ingen skam.
I sin overstatlige begeistring er Stoltenberg og Støre og deres målstyrte medløpere her hjemme i ferd med å redusere kongeriket Norge til en bananrepublikk hvor konklusjonene på utredninger som legges til grunn for politikernes og forvaltningens beslutninger kan kjøpes av venner for penger.

Den overstatlige målstyringsideologien, med sine helt forutsigbare demoraliserende og antisosiale virkninger, tilskyndes av EØS avtalen og representerer det vesentligste elementet i tilpasningen av det norske samfunnet til EUs indre marked. Som vi har sett, tyder mye på at Stortinget ble ført bak lyset av bl.a. senere styreformann i ECON, Jonas Gahr Støre, ved inngåelsen av EØS avtalen.

LO bør i det minste ta Stoltenberg og Støres lyssky og korrupsjonsliknende samrøre med EFTA domstolen, ECON og DnB Nor med i betraktningen når de skal vurdere verdien av disse meritterte herrenes falske forsikringer om tjenestedirektivet.

Selv om Stortinget fortsatt gjerne vil bedras.

Kronikken er et redigert utdrag fra essayet ”Korrupsjonsliknende forhold” som ligger på www.futurumforlag.no/smertegrensen/innlegg