| Politisk dumping |
|
|
|
Av Johan Nygaard Versjoner av denne stod i Bergens Tidende 14.11.08 og Nationen 15.11.08 Den aktuelle finanskrisen viser hvilke fatale følger den tankegangen som ligger til grunn for tjenestedirektivet fra Brüssel kan få. Vi ser nå hvordan deregulerte grenseløse markeder blir labile og bryter sammen fordi ubalanse i ett område forplanter seg i hele markedet på uforutsigbare måter og med uoverskuelige konsekvenser. Dette er det dummest tenkelige tidspunktet å innføre tjenestedirektivet. Regjeringen varsler en beslutning om tjenestedirektivet før jul. I denne situasjonen har Arbeiderpartiets ledelse altså gitt sine stortingsrepresentanter munnkurv, mens Utenriksministeren har initiert det som fremstår som en samordnet kampanje for å mistenkeliggjøre motivene til motstanderne av tjenestedirektivet. Dette fortoner seg som et feigt forsøk på å sabotere det demokratiske ordskiftet om det aller mest kontroversielle og skjellsettende politiske spørsmålet i Norge siden EØS avtalen ble innført i 1992-93. En opplyst og moderne leder som med hederlige hensikter oppriktig ønsker å innføre tjenestedirektivet i Norge, forstår selvsagt at den mest ansvarlige og respektable måten å gjøre dette på er gjennom en bred informasjon og en åpen og grundig forutgående debatt. Bare slik kan tjenestedirektivet fra kommisjonærene i Brüssel forankres i folkeviljen her hjemme. Slik får folk anledning til å forberede seg på de forandringer som skal komme, og mulighet til å foreta nødvendige tilpasninger. Vi skal ikke kaste blår i øynene på ungdommen. Ansvarlige voksne bør f.eks. få anledning til å advare ungdommen mot å velge yrkeskarrierer som vil bli rammet av tjenestedirektivet. Statsministeren vurdere vårt informasjonsbehov annerledes. Til dagsnytt18 sier Stoltenberg 12.11.08 at han er opptatt av en ryddig og ordentlig prosess: Først skal regjeringen fatte sitt vedtak om tjenestedirektivet, så skal regjeringen forklare dette vedtaket for folket etterpå. sa han. Han sa virkelig det. Fordi Arbeiderpartiledelsen ikke ser seg tjent med å diskutere det virkelige innholdet og konsekvensene av tjenestedirektivet med folket, vil innføringen av tjenestedirektivet fra kommisjonærene i Brüssel aldri bli forankret i folkeviljen her hjemme. Hvorfor velger Arbeiderpartiet en slik respektløs fremgangsmåte? Hvilke mistenkelige motiver har Utenriksministeren for å mistenkeliggjøre sine meningsmotstanderes motiver? Stoltenberg og Støre innfører her en form for ”politisk dumping” som vi i vårt opplyste demokrati skal holde oss for gode til.
|