| Målstyring og samhandling |
|
|
|
Av Johan Nygaard Innlegg i Klassekampen 25. april Vi har vært vitne til en særs tåkete utveksling i Klassekampen mellom direktør i Statens Senter for Økonomistyring, Marianne Andreassen, og professor Stein Østre. SSØ direktøren har helt rett i at det er bruken av det udefinerte begrepet New Public Management som tåkelegger. Når vi skal blåse bort denne tåka må vi derfor gå tilbake til Andreassens første innlegg 13.03.09, hvor hun skriver at SSØ forvalter statens økonomiregelverk som fastslår mål- og resultatstyring som et overordnet prinsipp. SSØ er altså konstruert for å fungere som en pådriver for å gjennomføre den svært godt definerte mål- og resultatstyringsideologien, og da er det selvfølgelig den vi må diskutere. Videre påstår SSØ direktøren 13.03.09 at det ”er ikke oppsplitting og privatisering som er på dagsorden i regjeringens fornyingsarbeid”. Dette kan umulig være riktig. Mål- og resultatstyring som metode går jo nettopp ut på å splitte opp, og måle og registrere prosesser. Dette fungerer som klargjøring for utskillelse. Ideologien i mål- og resultatstyring som managementfilosofi (MBO- Management by Objectives) sier at denne oppsplittingen og latente trusselen om utskillelse skaper en produktivitetsfremmende intern konkurranse. Mål- og resultatstyring er splitt og hersk satt i system. SSØ direktøren slenger for sikkerhets skyld også moteordet ”samhandling” med på lasset. Men vi kan ikke videreutvikle den intelligente og situasjonsbestemte lokalt initierte samhandlingen på tvers i og mellom systemene med en mål- og resultatstyrt tilnærming til systemutvikling. Det sier seg selv. Fremtredende faglige tillitsvalgte leverer stadig sterkere vitnesbyrd om hvordan den overdrevne internfaktureringen og intern-konkurransen i mål- og resultatstyrte systemer stimulerer antisosial og kontraproduktiv adferd på alle nivåer i arbeidsmiljøet. Forskerne fastslår det samme. For å utvikle de nye samarbeidsformene som den nye audiovisuelle informasjons- og kommunikasjonsteknologien åpner for, fordres selvsagt en mye mer medarbeiderorientert og prosessorientert tilnærming til systemutvikling. Vi må altså skjelne to aspekter av mål- og resultatstyring. Det ene aspektet dreier seg om økonomistyring, det andre handler om holdninger i tilnærmingen til systemutvikling. Det er viktig å fastholde at disse aspektene kan skjelnes, men ikke skilles. Mål- og resultatstyringens enøyde finansielle fokus kan ikke oppfatte og beskrive de faglige, sosiale og kulturelle forutsetningene for fornyelse og bærekraft. Derfor oppleves denne metoden og holdningen til samarbeid som krenkende. Og da blir vi naturligvis indignerte og harme. |