Av JohanNygaard

”Tellekantsystemet” må være et av nyere politisk histories mest mislykkede retoriske begreper. Graden av mislykkethet henger selvfølgelig sammen med i hvor stor grad man har satset på dette ene begrepet i den mislykkede opposisjonen mot å innføre målstyring av universitetene og forskningen.

Mål- og resultatstyring er mye mer enn ”tellekanter”. De viktigste effektene av begrepet ”tellekantsystemet” er at det tilslører hva mål-og resultatstyring praktisk, historisk og ideologisk dreier seg om, -at akademikerne ikke gjenkjenner og solidariserer seg med alle de andre i samfunnet som allerede lider under den enøyde mål- og resultatstyringen, og at akademikerne følgelig blir stående helt alene med sine kraftløse pip i protestene mot å bli målstyrt.

Begrepet ”tellekantsystemet” skaper en illusjon om at målstyring av universitetene skiller seg i vesentlig grad fra målstyring av resten av samfunnet. Begrepet ”tellekantsystemet” er f.eks. ikke like gjenkjennelig og adekvat for politiet som må nedprioritere lovpålagt forebyggende arbeid fordi ”vi ikke blir målt på det”, eller for helse og omsorgsarbeidere som må se på at gamle mennesker forvinner i sitt eget sinn på grunn av mangel på ikke målbar mental stimulans. Men det dreier seg altså om den samme mål- og resultatstyrte managementfilosofien alt sammen.

Akronymet NPM virker tilsvarende tilslørende. NPM eller New Public Management ble lansert som et forsøk på å parfymere den tankelammende sammenblandingen av mål-og resultatstyring som managementfilosofi og mål-og resultatstyring som politisk ideologi. Når så protestene retter seg mot akronymet NPM, kan den største målstyringskoryfeen i Norge, den utydelige Jens Stoltenberg, unnvike kritikken med å proklamere at han ”ikke er sikker på om han vet hva NPM er.”

En slagkraftig og intuitivt gjenkjennelig retorikk er helt nødvendig for at den sunne og høyst berettigede folkelige, tverrfaglige og tverrpolitiske indignasjonen og harmen over å bli målstyrt skal bli til en positiv og konstruktiv kraft. En slik slagkraftig og intuitivt gjenkjennelig retorikk må fastholde at det er sammenblandingen av målstyring som managementfilosofi og målstyring som politisk ideologi som er den overgripende og demoraliserende innflytelsen.

Mål- og resultatstyring som managementfilosofi og politisk ideologi kan hverken utnytte farten og kompleksiteten i den nye audiovisuelle informasjons- og kommunikasjonsteknologien, eller det moderne menneskets muligheter med denne teknologien tilgjengelig. Vi må derfor fastholde og stadig gjenta at den folkelige, tverrfaglige og tverrpolitiske kritikken av målstyringsideologien nødvendigvis leder oppmerksomheten mot vår tids nye muligheter. Moderne mennesker er selvfølgelig i stand til å utvikle systemer som tåler og utnytter farten og kompleksiteten i den nye teknologien på en økologisk og sosialt ansvarlig måte.