Av Johan Nygaard
 
Fra Klassekampen 15.12.08
 
”Jeg vet ikke hva New Public Management er” sa statsminister Stoltenberg til en forundret kartellkonferanse forleden.

”Jeg blir både opprørt og sint når noen prøver å få mål- og resultatstyring i Norge til å bli det samme som ny offentlig styring ( New Public Management)” sier direktør Marianne Andreassen i Senter for statlig økonomistyring (SSØ) til Uniforum.
”Dette er hersketeknikker” sier Bent Sofus Tranøy til Klassekampen. Det har han selvfølgelig helt rett i, og vi merker oss at de er samordnet og synkroniserte, og at de virker.

Det svirrer flust av forvirrende betegnelser og  akronymer i luften. Det dreier seg ganske riktig om mål- og resultatstyring (Management by Objectives- MBO) alt sammen.   

I rapporten ”Fra vesen til virksomhet” som BI forskerne Catherine B. Arnesen og Kåre Hagen har skrevet på oppdrag fra de fristilte statlige virksomhetenes arbeidsgiverorganisasjon Spekter, går det helt klart frem at målstyring av fellesskapets sosiale ansvar og historisk opparbeidede verdier tilskyndes av EØS avtalen og representerer det vesentligste elementet i tilpasningen av det norske samfunnet til EUs indre marked.  

Så la oss ta Statsministeren, BI forskerne  og SSØ på ordet og diskutere nettopp målstyring og sammenhengen med EØS. Så får vi blåst bort forvirringen med alle de andre tilslørende betegnelsene som politikerne og byråkratene forvirrer hverandre og oss andre med. Da vil de fleste av oss kjenne igjen i vår hverdag hva dette dreier seg om.  

Alle argumentene mot MPM er argumenter mot målstyringsideologien. Målstyringsmetodens overdrevne internfaktureringer fungerer uansett som klargjøring for konkurranseutsetting og privatisering.  Selv om Jens og Kristin skryter av at de ikke vil sette bestemor ut på anbud, har de altså vært med på å legge alt til rette for at Erna og Siv kan gjøre det i løpet av 100 dager

Når vi først er blitt enige med direktøren i SSØ om at det er målstyring vi diskuterer, blir det også  klart for oss at SVs forsøk på å distansere seg fra målstyringsideologien til Jens og Siv før valget, også blir et forsøk på å distansere seg fra sin egen barnehageminister. 

Etter litt opplæring ved Statsministeren kontor har Bård Vegard Solhjell som kjent gjort det til sin fanesak å overvåke, registrere og målstyre alle barna. Det innebærer selvfølgelig å overvåke, registrere og målstyre alle lærerne slik at de gjør jobben med å overvåke, registrere og målstyre alle barna skikkelig. 

Hvem er det som overvåker, registrerer og målstyrer Barnehageministeren? OECD eller PISA? SV har vært en drivkraft når det gjelder å innføre målstyring av universitetene og forskningen. Riksrevisjonen er utålmodige når det gjelder implementeringen. 

Prøver SV å være smarte, eller er det et splittet parti vi er vitne til? Er SV så forvirret bak ryggen til Stoltenberg at de ikke vet hvilket bein de skal sette frem, og hvilket de skal sparke fra med? 

Hvis SV kommer frem til at de er mot NPM men for målstyring, får vi nok en gang se hvordan partiet harmoniserer sin politikk med den tilslørende retorikken fra  Statsministerens kontor (SMK) og SSØ.  

Hvis SV til folkets jubel og begeistrede tilrop virkelig skulle våge å avsverge målstyringsideologien før valget, vil de samtidig avsverge grunnlaget for Stoltenbergs ”store optimisme” her i verden, som han har meddelt FNs Generalsekretær i rapporten ”Delivering as One”. Sjekk den. Når SP samtidig krever en utredning av EØS avtalen, hva blir igjen av grunnlaget for det rødgrønne samarbeidet da? 

Forhåpentligvis er det en styrt avvikling vi er vitne til.

Vi kan i dag konstatere at den målstyringsideologien som er nedfelt i EØS avtalen, overalt hvor den gjør seg gjeldende skaper en dyp avgrunn mellom politikernes og  administrasjonens virkelighetsbeskrivelser, og folket og fagmiljøenes verdier og erfaringer i hverdagen. Denne uomgjengelige konklusjonen må vi legge til grunn for den videre diskusjonen av målstyring, og hvilke alternative tilnærminger og strategier vi kan utvikle.