Det eneste som kan begrave denne synd og skam fra fortiden, som hele tiden truer Støres tilværelse, er altså fullt medlemskap. En granskning vil bli fatal for Støre. Utenriksministerens mange utstuderte uttalelser, tyder på at han deler denne vurderingen med oss.

 

Da Magnhild Meltveit Kleppa, som medlem av kontrollkomiteen, forsiktig antydet en mulig granskning av EØS avtalen i sammenheng med kjennelsen om hjemfall, ble hun straks utnevnt til minister. Det er et artig poeng.

 

Støres uoppklarte svik i fortiden gjør at ”noen” kan ha ”noe” på Utenriksministeren, som kan bevege ham til å fatte beslutninger på usaklig grunnlag i dag. Dette er ikke morsomt.

 

Var det for eksempel slik at EFTA-domstolen gikk mot hjemfall, for å presse UD til å godkjenne EFTA-domstolens regnskaper? Disse regnskapene er underkjent av revisor i flere år, fordi EFTA-dommerne nekter å opplyse om sine biinntekter. Etter kjennelsen i saken om hjemfall fikk pipen en annen lyd. UD overkjørte revisor, og godkjente regnskapene for flere år til bake. Da ble EFTA-domstolen straks mer medgjørlig, både med hensyn til å finne ”skjønnsmessige” løsninger når det gjelder hjemfall, og statsstøtte til CO2-fangst.

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre og EFTA-domstolen har altså stilt seg slik at vi har full rett til å argumentere på denne spekulative og insinuerende måten, og offentlig betvile deres integritet og gode hensikter, uten at de på noen som helst måte er i posisjon til å mobilisere et respektabelt forsvar, eller beskytte seg mot injurierende påstander. Det er ingen av oss glad for, men i denne situasjonen blir det da vår plikt å fremføre dette, for å eksponere det nedverdigende narrespillet.

 

Denne demoraliserende politiske spillsituasjonen som Støre har havnet i, er karakteristisk for de virkningene av EØS-avtalen for Norge, som Støre vegrer seg mot at Stortinget gransker. Dette er også pinlig for Stortinget.

 

Denne pinlige situasjonen illustrerer hvordan fortidens skygger uavvendelig vil fortsette å jage Støre. Hvor lenge kan vi finne oss i en utenriksminister som argumenterer som reven, og forsøker å sabotere en saklig debatt, hver gang EØS relaterte spørsmål aktualiseres i Stortingsalen?

 

Det er umulig for et demokrati og en politisk kultur å fungere etterrettelig under uavklarte statsrettslige forhold. En realistisk og ansvarlig EØS-debatt skal selvfølgelig ta utgangspunkt i en fullstendig granskning, og en utredning av alternativene. En hver annen tilnærming vil bare lede til at vi fortaper oss i en skinndebatt, som ikke vil bringe oss fremover. Slik lyder direkte tale.