| WTO: Et kappløp mellom ideologi og forskning. |
|
|
|
Av Johan Nygaard -Be a Player! Dette er Jonas Gahr Støres motto som politiker. Sent på kvelden, etter ni intense døgn med forhandlinger i ”utviklingsrunden” i WTO, sitter Utenriksministeren på flyet hjem fra Geneve og pleier sine myter og selvbilder etter sammenbruddet. Resultatet deler han med oss i en artikkel i Aftenposten morgenen etter. Det imponerer. Vi trenger slike myter for å fastholde en oversikt over kompliserte forhold, og for å utvikle velfungerende selvbilder som stiller oss riktig inn i sammenhengene. Det rasjonelle språket har ikke denne kapasiteten. Men det er også nødvendig å utfordre Utenriksministerens verdensbilde, og myter om seg selv. Det kan vi gjøre med å bruke det rasjonelle språket til å sammenstille relevante fakta i usentimentale logiske argumenter. Det er omstendelig, tidkrevende og plasskrevende, men det er heldigvis mange som bidrar til dette. En annen måte å utfordre Utenriksministeren på, er å sette utvalgte fakta, og hans innsats som spiller, inn i et annet bilde enn det han skaper selv. Det kan være vel så opplysende, og tar mye mindre plass. Her skal vi utfordre Utenriksministeren på denne måten. Utenriksminister Jonas -Be a Player! Støres viktigste innsats i ”utviklingsrunden”, var å bidra med stemningsskapende fryktprojeksjoner. Han satset på å hausse opp og vedlikeholde den obligatoriske stemningen av at nå gjelder det, at ingen avtale, er verre enn en dårlig avtale, og at vi må svelge kameler for å ikke gjøre oss umulige i det internasjonale samfunnet. I stedet er det altså Støre som nå må svelge at innsatsen ikke ga gevinst. Støres innsats som stemningsskaper er åpenbart motivert av en ideologi og en strategi som han finner det hensiktsmessig å ikke gjøre skikkelig rede for. Akkurat som da han medvirket til å føre Stortinget bak lyset ved inngåelse av EØS avtalen. For Støre informerer feil igjen. Ingen avtale er nemlig det beste for verden i denne omgang. Det som egentlig foregår i WTO forhandlingene, er et kappløp mellom den ideologien Støre representerer, og vitenskapen og forskningen. Stadig mer vitenskap og forskning fastslår nå at det frihandelsregimet WTO legger opp til er kontraproduktivt når det gjelder å løse klimaproblemene, når det gjelder å løse verdens matvarebehov, og når det gjelder å utvikle en bærekraftig økonomi i den fattige verden. Men dette synes ikke å være det viktigste for Støre. Støres oppgave var å skape en akutt stemning som skulle skremme oss til å overse slike vitenskapelige fakta, og komme forskningen i forkjøpet ved å kuppe en avtale vi ikke skjønner rekkevidden av. Akkurat som ved inngåelsen av EØS avtalen. Også denne gangen forsøkte Støre å kaste blår i øynene på folket og Stortinget med falske forsikringer og forbehold. Dette har tydeligvis satt en standard for hva Arbeiderpartiet regner som godt politisk håndverk. De kjører på i samme stil, i sak etter sak, selv om EFTA-domstolen altså forlengst har fastslått for all verden at Jonas -Be a Player! Støre ikke er til å stole på når han informerer Stortinget om realitetene i internasjonale avtaler. * WTO forhandlingene er en velsignelse. Sammenbruddet i ”utviklingsrunden” er opplysende. Frihandelsideologien som dominerer i WTO forhandlingene, er en forbannelse. Utenriksminister Støre har varslet verden om at de stormaktene vi er alliert med, nå vil straffe verden med å misbruke sin makt i bilaterale forhandlinger. Det har han ikke svelget i seg.
|